Nå er jeg skikkelig sliten. Og ikke ta livet av meg pågrunn av eventuelle tegnsettingsfeil og dårlig formulerte setninger; Jeg har nemlig såpass vondt i hodet at tastetrykkene høres ut som skuddveksling her.

Jeg har akkurat kommet hjem fra jobb, det var lite og gjøre, og takk Gud (?) for det. Det begynte ganske bra, men så, etter å ha vaska noen få rom, streika iPoden min…igjen. Det er jo ikke så veldig rart egentlig, med tanke på at jeg mista den i doen på 205 forrige gang jeg jobba. Jeg synes den har klart seg fint, tross alt.

Men det var på langt nær det verste. Da jeg tok meg pause i halv 12 tia, lå VG på bordet og skreik ut: “Grethe Kausland er død.” Dette hadde jo ikke jeg fått med meg, og jeg kjente jeg ble skikkelig deppa. Ikke ble det noe bedre da jeg leste den ene rørende artikkelen, skrevet av en rimlig flink journalist. Pokker. Enda mer deppa. Grethe Kausland var ei herlig dame.

*tut tut* (meldingslyden min): “Trond Kirkevåg er også død.” Vart æ skræmt no? Ja. Hvorfor dør de herligste komikerne som fluer nå? Jeg elsket Brødrene Dal, men ingen brødre uten Brumund. Og ingen Carl & Co uten konjakkelskende Fru Fransen.

Hvil i fred.