desember 1, 2007...3:36 pm

Frykten for de eldre

Jump to Comments

Jeg tipper hun er rundt 80 år. Hun er krokrygget og jeg kan fra bakerste rad skimte de 23 pensjonskronene hun legger fram for bussjåføren. Bussen er full og samfunnet befaler: Reis deg og gi henne plassen din.

Jeg har alltid gjort det. Men to ganger har jeg fått en veske i brystet og beskjed om at “NEI, jeg klarer da å stå!”. Det er ikke så lett bestandig; Det å skulle leve opp til samfunnets forventninger og samtidig la være å fornærme enkelte eldre. Et etisk dilemma. Jeg har valgt å sitte og heller håpe på at noen andre reiser seg. Derfor sitter jeg bakerst, for ellers har den dårlige samvittigheten min en tendens til å skylde over meg akkurat idet det eldre mennesket passerer setet mitt. Da er en samfunnsregel brutt og personen er enten fornøyd med at han/hun får gå i fred uten spørsmål, eller sur og tverr fordi dagens ungdom ikke har lært seg de grunnleggende høflighetsprinsippene.

Jeg undres om ungdommen på radene foran meg tenker det samme. Noen vrir seg som i usikkerhet. Eller kanskje de bare setter seg litt mer til rette i setet. Men så er hun forbi dem og de er rolige igjen. Kan hende har de dårlig samvittighet, men ansvaret ligger nå hos oss lenger bakover.

Hun er midt i gangpartiet på bussen.

For hver rad hun tregt passerer, skapes det stadig større usikkerhet i den bakerste delen. Jeg er ikke alene. Planen vår gikk i vasken og hun fortsetter sin vandring forbi radene, nærmere. Det er ingen vei tilbake. Det er point of no return og konflikten må, om få rader, få sin løsning. Det er en spenning på høyde med klimakset i en thriller baki her.

Så reiser hun seg. En jente, fem rader foran oss. Den eldre damen tar imot plassen. Vi er lettet, senker skuldrene og lener oss tilbake.

Jeg tenker som så at den jenta var heldig. Den dagen hun får en veske i brystet, sitter hun her, bak med oss andre.

…En litt vel overdreven (både i spenningen og i fordommen jeg egentlig ikke har mot eldre) beskrivelse av en tidligere busstur, skrevet i klassisk Hollywood dramaturgi..

7 Kommentarer

  • skriblerierogsnurrepiperier
    desember 1, 2007 at 4:18 pm

    Hahah, du skriver så geniaaalt!
    Jeg kjenner meg så sjukt igjen i deg og! :P

  • Klassisk problemstilling, selv om jeg aldri har fått en veske i brystet. Høres ut som du har vært passasjer hos Bussemann, han skriver om akkurat det samme.

  • kandidaten: disse damene kan dytte fra seg, det er klart! Jeg skal sjekke ut den bloggen hans.

  • Utakknemlige eldre er en ting, den kan jeg lett løse ved å reise meg, gjøre en kort gest og så gå til en plass jeg kan stå før h*n har rukket å ta stilling til om h*n vil ha plassen. En annen ting er damer i 40-åra som tror de har rettigheter fordi de har begynt å få grå hår. Grrr…

  • Æ! Jeg bør rett og slett slutte å ta bussen!

  • Og ps: Takk for trikset. Det skal brukes.

  • Bussen er din venn, ikke kødd med den! Eller vent, var det trikken? Jeg går alltid i surr i disse reklamefrasene…

Skriv et svar