Valgdag-bølgen: Trassalder

Hurra, Rødgrønn regjering og jeg er glad! Så fint for oss (hva var det Siv indirekte kalte oss igjen?) uselvstendige og feige velgere som synes det er hyggelig med velferd og kultur og sånn! Det gikk som forventet, men man kan jo ikke se bort ifra at mediene vil gjøre det like spennende for oss som en Brødrene Dahl-episode.

“Kjære velgere, 95 % av stemmene er talt, AP trøkker alle ned i søla, men hei, hvem vet, kanskje alle de siste stemmene er til FRP. Hvem vet, følg med!”

Jeg er ihvertfall storfornøyd med valget fordi da kan jeg fortsette å rusle rundt i det samme, fine samfunnet og føle meg trygg. Med tanke på at den nye trenden blant en god del FRP-ere nå er å stemme fordi “åååå, dette samfunnet er så booring, forandring fryder”, er det litt skummelt hvis det stadig fødes nye brødhuer som ikke klarer å ta tak i sin egen hverdag og gjøre noe spennende ut av den. Er det ikke FRP som snakker om at man er sin egen lykkes smed kanskje? Får ikke egentlig Christian Ingebrigstens svale fløyelsstemme deg til å ville tømme hodet for negative tanker og bare leve livet? Hvorfor sutrer du i smia di, da?

Spenningen får du da finne selv, det å leve i et samfunn skal liksom være trygt. Samfunnet skal lage de rammene som gjør at du føler deg akkurat fri nok til å ikke flyte utover din egen forstand. Samfunnet er en “big brother”, en ” caring mother” og alt det vi satte pris på før vi ble sutrete tenåringsdemonstranter. Er du blitt for voksen og kul for å bli passet litt på, du?

Eller vi kan skru tiden tilbake til for femti år siden. Da hverdagen som oftest var fryd og gammen, og det ikke fantes penge/ting-sutring rundt ethvert hjørne. Tenk det. Også uten så mye penger, da. Hvordan går det egentlig an?