Og ordene smalt heftig ned i tastaturet

Filosofien forpester meg med determinisme, med kjedelig logikk og ekle, opplagte veier. Den gjør det. Filosofien er kun spennende fordi jeg lærer noe nytt, fordi alt man leser føles riktig, frem til man leser en motsigelse; Da er det den som er riktig. Litt som et barn som alltid vil det siste du nevner i en rekke av mye. Vil du ha nugatti, saltpølse, spaghetti eller oliven?

Oliven! Ingen barn liker oliven, men det høres mest riktig ut for det var sist. Jeg skriver “penger” i ønskelisten fordi alle sier jeg trenger dem. Jeg skriver det øverst så alle glemmer det og ingen gir meg penger. Jeg liker ikke penger, penger er kjedelig.

Nå er jeg på brede veier her. Uansett, jeg er lei av å hele tiden styres mot konklusjoner der den siste artikkelen nesten alltid er den avgjørende. Selvfølgelig har jeg alle de andre artiklene i hodet, men ikke like langt foran. Den forrerste er den siste, den er jan fredrik, den teller to stemmer og bestemmer om jeg skal videre eller ikke. Jeg hater artikler. Artikler og penger. Allikevel er det noen som sier at det er en del av fremtiden min. Jeg trenger penger til å skrive gode artikler så jeg kan tjene enda mer penger. Penger gir meg ben & jerrys, penger gjør meg feit.

Jeg går hele tiden rundt og hater kunnskap og erfaringer, fordi folk snakker om at den frie vilje er påvirket av alt det her. Jeg innser at jeg ikke har noen fri vilje, og skulle ønske at jeg bare kunne legge hånden på en varm stekeplate fordi jeg ikke skjønner at det brenner. Og så skal jeg legge den der flere ganger. Jeg vil være dum og full av kjøttsår. Erfaring og kunnskap er dumme skjold jeg holder foran meg, akkurat som deg. Jeg har erfaringer, teite grunner som setter håndjern på den viljen jeg skulle ønske jeg kunne bruke til det jeg ville. Som jeg leter etter. Jeg leser Paulo Coelho for å forstå hjertet, sjelen, kjærligheten og luller meg inn i fjortisdrømmer om eventyr og ubetinget kjærlighet. Så kommer det noen og påstår at Coelho er en tulling og jeg tenner på alle plugger, ikke nødvendigvis fordi jeg mener at de ikke har rett, men fordi jeg lurer på hvilket forbasket tankelevel de tør påstå de er kommet på som er høyere enn Coelhos! Fordi han innehar ingen ordentlig logikk, og logiske mennesker er visstnok de smarteste som finnes. Og de smarteste menneskene som finnes leser ihvertfall ikke Coelho. De ser nyheter og imponerer seg selv og andre (i omvendt rekkefølge) med sexy formuleringer, gjennomtenkte svar og kaller mennesker som skriver ulogisk og vakkert for tulleforfattere. Ikke det engang, det er for simpelt. De er

Logiske mennesker er kjedelige, ikke alle, men de som ikke klarer å holde logikken for seg selv. De fortæres av den og forandres til logiske blæremonstre som skal redde verden fra fantasi og feilkonklusjoner. Det er ikke sånn, det er sånn. Det er sånn, ikke sånn. Flink jente. Og så skryter de av meg fordi jeg lager skjold og beskytter meg fra meg selv, og jeg blir voksen og klok. For å være klok er å ta forholdsregler, og ikke være naiv. Naive mennesker er visst dumme.

Jeg hater det. Jeg vil heller lese Paulo Coelho, og Harry Potter. Det gjør meg lykkelig, og alle mennesker vil egentlig være lykkelige, det er jo logisk. Alle liker å le, alle liker å smile ekte, og hvis Coelho og fjortisdrømmer om evig kjærlighet får meg til å gjøre det, og nettopp det, hvorfor skal jeg ikke få fortsette med det?

“Fordi det kommer til å slå deg midt i fleisen at vi har rett, at du er en dum drittunge uten evne til å beskytte deg selv, og at vi har lært å leve fornuftig for våre skjold hindrer oss i å dø av hver minste motgang. Vi vet hele tiden hva som kan skje, og unngår kroker der vi vet det kan butte imot”

Og det kommer til å gjøre vondt og gjøre godt om hverandre hele tiden, ihvertfall i begynnelsen, hvis jeg fjerner alle skjoldene. Jeg kommer til å være vandrende pms, men det kommer ikke til å gjøre noe, for jeg kommer ikke til å være likegyldig, jeg kommer heller ikke til å ta noen ting for gitt, for alt er nytt og spennende, og fint. Alt det onde er varme plater og jeg kommer til å være en idiot som tar på dem hele tiden, og alle kjøttsårene kommer jeg til å rense med eventyr, sommerfugler, lukten av nymalte vegger og late dager i kjølig sengetøy.

Jeg søker å være, som mange vil oppfatte det som, stokk dum.

Jeg vil ikke unnskylde meg, ikke egentlig, for at jeg skriver usammenhengende, idiotisk og uten ordentlig retningslinjer, men jeg gjør det allikevel. Dette er ingen ting, og ihvertfall ikke et godt blogginnlegg, det var bare noen tanker som måtte ut og vekk, og da havnet de her, midt i grøden idet jeg egentlig skulle skrive om paintball.