Pinocchia – kvinnen som påstod at hun likte sex. Del 1/ihvertfall 2

(Ops, dette er altså ikke et ekte intervju, hvis noen skulle finne på å tro det! Innlegget viser forresten til denne artikkelen:  http://www.dagbladet.no/2009/06/11/nyheter/krf/polititkk/valg/innenriks/6669614/ )

Krystallkulen min lyver aldri!

Klarsynte Hanne Nabintu Herland taler ikke bare for seg selv når hun sier at sex er et ork, men også en nødvendighet. Og mennene elsker henne for det!

Omfattende undersøkelser fra ikke bare rundt 1950-tallet, men også nå, viser at norske kvinner overhodet ikke har noe til overs for sengeaktiviteter utenom snorking. (Jeg har dessverre ikke disse undersøkelsene for hånden for øyeblikket, men de finnes altså. Helt sant!)

- Jeg synes sex er slitsomt!, men også en nødvendighet, uttaler hun. Dessuten forteller krystallkulen at hennes norske, kvinnelige medborgere mener akkurat det samme.

- Det er ingen overraskelse det faktum at kvinner ikke vil ha like mye sex som menn; Og det har de ikke heller. Kvinner er visstnok født med klitoris, men den er jo egentlig like ubrukelig som blindtarmen. Jeg tror egentlig at denne klitoris er noe kvinner fant opp for å kunne føre en kamp om likestilling på det seksuelle planet. Jeg har ihvertfall ingenting spennende der nede.

- Så dagens kvinner vil altså ikke ha sex, rett og slett fordi seksualiteten deres bare er oppspinn?

- Altså. Man lager ikke Coca Cola-zero-reklamer for ingenting. Zero sugar, zero headaches. Du må da skjønne at kvinners manglende seksualitet ligger til grunn for disse reklamene! Jeg unnskyldte meg før ofte med hodepine da jeg ble spurt om jeg ikke hadde lyst til å hoppe i høyet, men menn har lært å ta sine forholdsregler og møter ofte opp med både kondom og paracet i baklommen sin, og da blir jeg nesten så ivrig på å være snill og grei mot denne mannen at jeg ikke kan få lagt meg naken ned i høyet raskt nok. Også kiler det så godt når stråene stryker lett mot… ehm. Jeg mener, disse halmstråene er jo ikke så deilige å få opp i stasen, men hva gjør man ikke for norges hardtarbeidende menn.

- Hvorfor mener du dagens norske kvinner er kravstore?

Vanligvis ville jeg tatt penger for å fortelle dere dette, men siden den norske befolkning trenger min kunnskap for å få litt årnings på kjønnskampen, skal jeg fortelle det uten å ta 23 kroner og 25 øre minuttet på min tlf 815 493 00. Krystallkulen forteller meg at alle norges kvinner krever at mannen skal ta 50 % av hjemmearbeidet. Dette inkluderer barnepass, vask, og shopping, i tillegg til at de skal skaffe brød og prevensjonsmidler på bordet. Dette blir for drøyt. Menn skal ta seg av det fysisk krevende arbeidet, mens kvinner bør fungere som velpleide omsorgsmaskiner. For å si det med en litt morsom metafor: Kvinner kan gjerne hjelpe til med å fyre i peisen ved bruk av opptenningsved og fyrstikker, men det trengs en skikkelig mann for å legge på de store kubbene!

- Synes du ikke norske menn er kravstore hvis det de egentlig mener er at kvinner alene skal ta seg av unger, mat, vask og stå for kronisk spontansex – husarbeid i det hele tatt – alene, og at de ikke bør ha jobber som overgår mannens?

- Men herreminhatt! Har du ikke hørt uttrykket: “Kvinner kan gjøre flere ting på en gang?” Her om dagen da jeg sto og lagde middag med stekepanne med omelett i den ene hånden, vaskekluten i den andre og en penis tredd oppunder skjørtet mitt samtidig, følte jeg meg så effektiv som jeg aldri før har gjort. Dèt er den beste følelsen en kvinne kan ha. Å føle at hun kan være til nytte, for mannen sin selvfølgelig.

- Menn har mer sex enn kvinner, sier du, og merkelig nok er også endel undersøkelser enige i dette. Det jeg lurer på da er: Hvem er det egentlig disse mennene har sex med?

Følg med i neste episode av “Pinocchia – kvinnen som påstod at hun likte sex” Særlig!, sier vi.

Jeg har ikke tid til å skrive blogg nå

Så jeg burde jo egentlig stoppet akkurat der.

Nå har jeg begynt i ny jobb. Jeg tror ikke noen facebook-/start.no-test ville kommet frem til at “å pleie eldre mennesker, dèt er noe du bør gjøre Maiken. Dette er ditt kall!” Men jeg innbiller meg jeg gjør en grei jobb, ihvertfall til å ha hatt den i to dager. Vaske rumper gjør meg ingenting, og dessuten er jeg eldre menneskers største fan, så jeg koser meg med prat, bæsj, vitser, og brødskivesmøring!

Jeg sa til meg selv at jeg skulle holde meg for god for det jeg kommer til å skrive nå, og at jeg ikke skulle være barnslig, men jeg klarer ikke. Jeg må. For det er litt for gøy!

Jeg liker hvordan mennesker med god økonomi later som om de ikke har det. De presenterer det ofte slik. Scenario. Nå!

“Jeg er da ikke rik, da hadde jeg vel hatt et hus i Agraba, og en hytte i Alpene, og jeg hadde hatt Batmobil, tatt et kurs i “hvordan få mest mulig ut av formuen min” og jeg ville hatt jean paul, Dolce and Gabana og  Manolo Blahnik/Blanhik (?)-sko.” Se, jeg har ikke rikmannsspråket inne engang. Pokker ta, så flaut!

Hvis jeg skulle sagt dette til bekjente, kommer det til å høres circa slik ut: Hvis jeg hadde vært rik (Gud forby det!), da hadde jeg vel hatt et hus i Lofoten, der er det ganske dyrt, ikke sant? Og jeg ville hatt en hytte på? Nei, vet du hva, jeg tror ikke jeg trenger noen hytte, for jeg aner ikke engang hvor det finnes fine hytter, og da sier vel det meg at jeg ikke bryr meg så mye. Kanskje på Mount Everest. Og jeg ville ihvertfall ikke hatt en caravel; Kanskje en Volvo, ryktene går om at det er en god og stabil bil! (hah, ordspill til og med!) Men kanskje det blir caravel når jeg blir stor, for da kan jeg verpe en haug med barn, også kan jeg ha en stor irsk ulvehund i baksetet og fremdeles ha plass til ihvertfall to handleposer med bleier, hundeposer og oreokjeks. Og jeg skal kjøpe klær på alle andre butikker enn Fretex og HM, bortsett fra kanskje to ganger i året; De gangene jeg faktisk er på jakt etter klesplagg. Og ja, jeg har lyst på pianotimer og en fjellstor haug litteratur. Veldig!

Det jeg haltende og unødvendig innviklet prøver å si er: Man trenger ikke ha dårlig med penger fordi man ikke har råd til å bo i Beverly Hills, eller ikke har to millioner til hytta på Diamantfjellet, eller man ikke klarer å skrape sammen kroner nok til sånn bil med automatgir, vet du, som man kan sitte i garasjen med avtagbart tak på og se opp på stjernene. Det handler om selve ønsket om det. Hvor god økonomi mennesker har, velger jeg heller å tro man kan se på drømmene og ønskene deres. Hvis jeg skulle skrevet en symbolbok (Gud forby det og!) ville jeg skrevet det presist, barnslig, og subjektivt. Litt som dette.

Rike drømmer = glad i penger, og mer syting. =(

Fattige drømmer = mindre penger, og oftere fornøyde. =)

Akkurat nå har jeg bare lyst på en yoghurt.

.

.

.

…Vedlegg: Så du som sitter i det fjerne og skriver innpakkede bloggposter med en eim av sure oppstøt om oss fordi du er så oppgitt og lei dette styret dere er selvforskyldt i. (ops, der gikk jeg over min egen barnslighetsstrek, men backspaceknappen har visst sluttet å funke, akkurat som mobilen deres når vi prøver å kontakte dere) Dette har aldri handlet om penger, dette handler om det jeg egentlig skulle ønske jeg ikke hadde så mange av og som jeg egentlig ikke er så fan av i for store mengder. Ihvertfall ikke så fan som jeg er av gamle mennesker med historier. Prinsipper. (Noe det virker som du har ganske peiling på i din bloggpost skrevet 28. april – 2009) Nå vil vi ha pengene vi har krav på; ikke fordi jeg har så mye dyrt og fint å bruke dem på, men rett og slett fordi dere har oppført dere som noen idioter. Derfor.

Og som du sier så fint selv; alt ville vært så mye enklere hvis bare folk hadde skjønt at ærlighet varer lengst.

Se der. Nå var jeg barnslig, nå. Du och jag.

Jeg har vært i flere land enn deg

( Registrert på: http://bloggurat.net/minblogg/registrere/28e04e20ee7571782cb10b99ea7bde60847445eb )

Jeg har vært på skoletur til det kjente Hollywood og funnet ut at det ikke er så flott der allikevel. Jeg dro til San Francisco og fant ut at jeg mye heller vil bygge og bo der enn å bo i det fineste huset i Beverly Hills selv om det er palmer, badebasseng og man helt sikkert ikke trenger å vanne blomstene sine selv der. Syvtusen kroner har jeg brukt; på fargerike klær som forøvrig ikke har noen sjanse til å matche hverandre, på mat for å fortrenge den fæle flymaten bestående av kjøtt som nærmest gav fra seg et “splæsj” da jeg kakket den på den halvseige toppskorpen og fyllet rant utover plastboksen, og dessert som luktet ferskenlotion fra BodyShop, på et skateboard som forresten fungerer utrolig godt når man har mengder av bagasje og skal haste til toget. Hjul er bra, for hjul går fort, og jeg har alltid dårlig tid; Eller, jeg lager dårlig tid, ville nok noen sagt, og også jeg. Jeg har forresten funnet ut at rullebrett er det perfekte kommunikasjonsmiddelet; Det ser ut som om alle mennesker heller vil snakke med en med rullebrett enn med en uten.

“Bra transportmiddel det der!”

“Jo, takk, flott når man har noe å rekke.”

“Heieei, hvor skal du rulle hen?, spør han.

Jeg ser fra de slitte jeansene og opp til det fure ansiktet uten å stirre for mye. “Ta toget,”svarer jeg, spør hva han skal og får det svaret man som regel får av ærlige og hyggelige alkoholikere. “Drikke”. Jeg har alltid hatt lyst til å spørre hvorfor alkoholikere drikker så mye, men er av en eller annen grunn redd for at de skal tro jeg er frekk for så å gripe tak i nærmeste tuborgflaske (som jeg innbiller meg de bærer i den frynsete lommen på dongeribuksa de pleier å ha på seg) og dælje den i hodet på meg. Eller at de skal slenge seg i armene mine, sentimentale og med behov for omsorg der og da, og jeg egentlig ikke har tid siden jeg skal ta siste toget hjem, men ellers gjerne skulle ha sitter/satt/suttet meg ned på fortauet og hørt på milelange historier om store, gode minner og sannsynligvis enda større skuffelser. Noen vil sikkert kalle det ekstrem og unødvendig fantasi, jeg vil heller tro det er voksenmaiken som inntar meg og får hjernen min til å tro at spørsmål som “hvorfor gjøru det a?” kan få de merkeligste konsekvenser. Frykten for konsekvenser er noe som kommer med åra har jeg erfart.

Nå skrev jeg akkurat et litt for langt avsnitt om konsekvenser. Nå er det heller merket, kopiert og limt inn et annet sted. Jeg vil spare deg for overtrøtt synsing på en fredagskveld når du mest sannsynlig er ute med en tuborgflaske i din egen baklomme, og sikkert helst skulle sett at jeg hadde ramset opp en liste over de landene jeg har vært i.

Ihvertfall, Hollywood er fint og flott. Det var jo egentlig det denne bloggposten skulle handle om. Vi var på Universal Studios, noe som faktisk var helt fantastisk. Det var bevegelige dinosaurer som blunket som små Ladyer, det var stilige sett, det var snille karuseller og diverse simulatorer. Andreas og jeg var alltid de første i køen. Du må ikke tro det var fordi jeg har lært meg å være tidlig ute. Stikkordene er heller guestpass og wheelchair. (med uforutsigbare støttehjul og for lite luft i dekkene) I den satt jeg fordi jeg skvatt så sinnssykt da de begynte å spille norges nasjonalsang utenfor sjømannskirken vi var i, at jeg snublet ned fortauskanten. (en skikkelig høy en) Der lå jeg fortumlet med et forstuet ben og med bakgrunnsmusikk bestående av trompeter og trommer som skrek “JA, VI ELSKER” og hylende latter servert fra alle, inkludert meg selv. Jeg hadde en stråhatt på snei for anledningen. Jeg var greit flau. Og hadde rimelig vondt i foten. Dessuten hadde de som så det det ganske så gøy; Jeg tror jeg hadde likt å se meg fra fortauet på andre siden.

Når jeg tenker på San Francisco, får jeg sånn ca. 150 sommerfugler i maven. Byen er kanskje ikke prydet med logoer som får deg til å tro du er på tivoli eller i en barnebursdag der de har gått bersherk med kakepynten slik som i Hollywood , heller ikke av fortau fylt med stjerner med kjendisnavn som: Frank Sinatra, Snehvit og Robin Williams, men den har sjarmerende gater, med spennende stikkveier og en smule mer jordnære mennesker. Og den har Alcatraz; Det mest beryktede fengselet i verden, som egentlig ikke er så fælt allikevel. I hvert fall ikke på en “her-kommer-du-inn-men-aldri-ut-igjen,-for-du-henrettes-nemlig”-måte. Men kjipt må det jo være, å sitte bak fengselsvinduet og se måkene fly frem og tilbake mellom byen og øya mens du ønsker at det var deg som hadde vinger og små bein og kunne fly frem og tilbake, spise rips og drite ned fengselsvaktene. Det ønsker sikkert alle innimellom (kanskje bortsett fra det siste) men sikkert litt mer om man sitter bak lås og slå og venter på at sprinklene skal gli knirkefritt til side og noen skal si at nå er du fri, og så leie deg i hånden helt over til den vakre byen, gi deg et hus med en uluket blomsterhage, en jobb, en sykkel og en nøkkel og si “her, værsågod, her har du livet ditt tilbake”, når det de egentlig gjør er å sette deg av på fortauet uten så mye som en vannflaske.

Og til slutt et spørsmål: Hvor lang er egentlig tresekundersregelen til en tigger?

Her er ihvertfall lista: (ellers ville det ikke vært noen mening i overskriften)

Sverige (på diverse harryturer)
Polen (med de andre tiendeklassingene ved Breidablikk ungdomsskole)
Tyskland (med overnevnte)
Spania (med den mest fantastiske jenta jeg kjenner, Norin)
Amsterdam (Der jeg har tilbrakt tilsammen 4 timer på en flyplass)
USA (fordi jeg er distrè og plutselig fikk råd til turen av småpinlige grunner, som du skal få høre om en annen dag)

Nå tenker du “Du er dum du – du vet at flesteparten av Norges befolkning har vært i så mange land ganger ti?”. Så jeg løy. Men jeg har vært på bobiltur i Lofoten, og det har ikke du.

Fordi vi ber om det

Jeg er så lei av pupper og mus. Jeg er så lei kvinnelige kjønnsorganer som blir trøkt så til de grader opp i kameralinsa slik at de ligner en ihjæltråkka rhododendron. Jeg vil ikke se sånt med mindre jeg setter på en pornofilm og det er ikke det jeg gjør når jeg prøver å se en tv-film som går før klokka 00.00. Reklamepausene er reine marerittet for tida og det er mange av dem. Skal du se en film på tv3 blir du nødt til å slite deg gjennom hele seks reklamepauser og da kommer du ikke unna blomstene. Jeg blir uvel hvis jeg ser en Dirty Work reklame til. Jeg vedder på at hvis jeg slår på tv-en nå så er det en sånn reklame der.

*sjekk*

Ok, jeg tok feil. Ingen Dirty Work reklame, men der går det til gjengjeld ei dame ved navn Angelica. Angelica er enten veldig flink til å pusse tennene sine, eller så har hun bleket dem. Dessuten eier hun ikke et gram fett, og det gjør ikke noen av de andre som går der på catwalken heller, – svosj – After Eight! Det så godt ut, men jeg kan ikke spise sånn hvis jeg skal bli catwalkmodell – svosj – MaxFactor foundation. Skap en illusjon. Vær vakker! Vær deg selv. Ja, med andre ord, klin det skvipet her i trynet og du blir både deg selv OG vakker. – Men hva synes du om at kiwi har fjernet momsen på frukt og grønnsaker egentlig? Fint, er det ikke? “Herlig,” tenker du, og håper det er billigere enn After Eight.

Så dumme vi er. Satt på spissen selvfølgelig, ikke alle er like påvirkelige, men vi har akkurat nok påvirkelige mennesker som skal til for å skape en gedigen etterspørsel. Vi blir fristet, kjøper, vil ha mer og mediene roper “hurra” og fortsetter å fronte jenter som sexobjekter og sminkedukker. Og vi lar oss påvirke. Og så sutrer vi litt etterpå. Jeg kan ihvertfall se en stor grad av selvmotsigelse her.

Det er litt synd at det virker som om noen kvinner ikke tror de har verken intelligens eller andre indre kvaliteter å skilte med. Men igjen så er det jo de som ikke har det, må jeg innrømme, når jeg nå akkurat så reklamen med Lene Alexandra som synger “hvert tredje søk er gratis”. For man kan faktisk høre henne der hun mumler mellom puppene sine. Helt sant.

Homoradar!

Kirkens største debatt på Kirkemøtet har hatt stor fokus i mediene nå, derfor regner jeg med du har fått med deg hva den handler om. Ikke? La meg opplyse deg.

Vil kirken si “ja” til å leve med to ulike, men likestilte syn på ansettelse av homofilt samboende prester?

Det finnes faktisk kirker som har stilt seg positive til nettopp dette, og det er jo hyggelig.

Den andre, nesten vel så viktige homodebatten, handler om Kirkens holdning til forslaget om ny felles ekteskapslov for heterofile og homofile. Godtar de forslaget?

(Neppe.)

Homofile har måttet tåle mye opp igjennom årene. De er dårlige foreldre, seksualiteten deres er ekkel, det er feil og det er helt unaturlig. Og sist, men ikke minst, legningen deres er såklart en sykdom. I forbindelse med Kirkemøtet har jeg funnet et par myter jeg gjerne vil slå ihjel. I tillegg har jeg lett frem både nye og gamle artikler og funnet et par utsagn her og der jeg synes er enten ekstremt på jordet, underholdende eller begge deler.
“Homofile foreldre = dårlige foreldre”

Jeg har alltid trodd at dårlige foreldre er de som driter i barna sine, denger dem, kaster dem ut av huset, og aldri setter grenser. Men her må jeg visst tilføye legning også. Eller er det de homofile, og de alene ,som utfører slikt? Er homofili en samledefinisjon på grusomhetene ovenfor? *forvirret*
“Homofile foreldre/verger – større sjans for å få homofile barn!”

Åja. Dette må ha med gener å gjøre, ikke sant? Homofili er jo en sykdom som kan overføres til barnet, slik som Aids?

Dette var vel de to mest kjente mytene (ja, etter mitt syn er det myter) om homofile.

Så har vi denne artikkelen da. Gammel, men god.

“Vanlige heterofile mennesker har uttalt at de nå føler ubehag med å oppsøke for eksempel offentlige svømmehaller og badestrender, kjente treff- og sjekkesteder for homofile. De føler et sterkt ubehag ved tanken på at lesber og homoer kanskje ligger og sikler og vurderer dem som potensielle objekter.”

La oss først ta for oss disse vanlige heterofile menneskene. Jeg var rett og slett ikke klar over at vi vanlige mennesker er så innbilske og paranoide at hver gang vi entrer en badestrand, står det èn tanke sentralt i hodene våre! Homofile! Hvor skal jeg legge meg for å ikke bli iakttatt av potensielle voldtektshomofile? Homofile er jo ikke der for å bade og sole seg, de er der for å sikle etter deg, din innbilske jævel.

“Faktisk regner jeg med at radarparet fra «mobilfri strand», Erling Duvold (Sp) og Magne Havaas (KrF) tar saken.”

Mobilfri strand. Homofilfri strand. Ja, jo. Det er omtrent det samme.

“Jeg ønsker meg derfor en lesbefri/ homofri strand i vår kommune. Et sted hvor vi vanlige heterofile mennesker kan sole oss og bade i fred og ro, uten å føle ubehaget ved uønskede blikk eller andre sjekketriks.”

Kanskje det er oss vanlige heterofile som bør holde oss inne? For hvordan har kjære Djøseland tenkt å luke ut de homofile?

“- Jeg har ikke akkurat tenkt så langt. Men jeg tror ikke det er behov for noe sex-politi på stranda”.

Aha, der kom jo svaret!; Sex-politi. Det han ikke tror det er behov for. Men et genialt forslag var det jo. Hva med å sette opp politimenn på strandgrensa, få besøkende til å ta en homotest for så å merke alle homofile med rosa davidstjerner og sende dem vekk?