Lenge siden sist; Altfor lenge siden.

Jeg har dessverre ikke tid til å skrive på deg i disse tider, jeg er busy-woman og har forøvrig bedre ting å gjøre. Jeg rydder, pakker, kjøper dyre, røde solbriller som holder, og snart skal jeg forhåpentligvis jobbe litt også.

Vi snakkes siden!

Mvh. Maiken

Det er lenge siden hverdagen hennes ble møtt med så mange ekte smil. Trærne danser, gresset er skjønt, vannet er salt og godt, familie og venner er reddende engler. Morgenen er begynnelsen på noe annet enn slutten. Nettene består igjen av ordentlig søvn, og puta er ikke lenger fuktig. Bygningene skjærer ikke tenner mer, asfalten har sluppet taket i føttene hennes, og luften kjennes ikke lenger ut som en kvelende pute.

Speilbildet hennes griner ikke mer. Hun er lykkelig igjen, for første gang på veldig mange måneder.

Kan noen hjelpe meg med Google Adsens? Hvor i hamperævva skal man sette inn den HTML-koden?

Har du tampongproblemer? Er du på leting etter erotiske noveller eller deilige ullsokker? Da har du kommet til riktig sted! Maikens Grøde har tydeligvis løsningen på alle dine problemer, uansett hva det måtte være!

Jeg har jobbet med en liten samling av hva folk søker på for å finne bloggen min. Noe sier meg at over halvparten av søkeordene ikke er ment å føre frem hit.. Isåfall forbinder de bloggen min med helt andre ting enn det jeg gjør. Søkeordene er nemlig (som regel) alt annet enn “Maikens Grøde”.

Nei, her skrives det ikke om “mamma fitte noveller”, og ikke kommer det til å være et tema jeg vil diskutere heller. Dette er altså ikke en “fitte blogg”. Du kan heller ikke “ordne treff med homofile menn” her, men jeg kan muligens tilby et par av mine single, homofile venner. (veldig hyggelige! G/18-19/Sandefjord) Jeg poster svært sjelden bilder av “Pia Haraldsen med veske”, rett og slett fordi jeg ikke er en spesielt stor fan av dama . Jeg er dessverre ikke særlig flink til å snekre “kreative stuebord”, men jeg har faktisk snekret ei fuglekasse! Du finner heller ikke løsningen på “hvorfor jenter er så kompliserte”, derimot finner du et innlegg skrevet i frustrasjon over det motsatte kjønn her. Ja, jeg har noen ekstremt “gode ullsokker” som du kan få en liten smakebit av på M.H.B. De er forresten fleeceforet, og ekstremt behagelige. Jeg mister “Mosserød-Åbol-Torp”- bussen stadigvekk, men for rutetabeller velger jeg å henvise deg til vkt.no der du kan få en langt bedre oversikt over busstider. Jeg skriver ikke om hvordan, når eller med hvem jeg mista “jomfruhinna” mi, og med mindre du er en av mine nærmeste venner får du heller ikke vite det. Du får sannsynligvis ingen ting ut av å lese om min “hvordan se bra ut uten klær”, men lusker forhåpentligvis ut igjen og skammer deg litt over at du ikke klarer å være fornøyd med den kroppen du har fått til disposisjon. Jeg er ikke “dumme maiken”. Jeg er blærete bedrevitende Maiken, og du har kommet feil. Jeg har lite peiling på “konsekvenser for damer med sjal”, men kanskje jeg en dag skriver en post om det.

Hvordan “en fitte skal se ut” har vi alle formeninger om. Jeg har vel et eller annet sted skrevet at jeg synes den ligner en ihjæltråkka rhododendron, men de skal visstnok se slik ut. Og kjære deg, det gjør ingenting om den ene “kjønnsleppa di er litt større enn den andre”. Det er faktisk helt normalt. “Tampong i do”: Tamponger skal ikke i do! Heller ikke “tampax”. Og siden vi er inne på tampongsnakk: (dette er visstnok et populært søkeord som folk ofte bruker for å ramle inn her) Jeg har ikke løsningen på ditt problem angående tampongbruk. Jeg vet ikke hvorfor du “ikke klarer å putte tampongen langt nok inn”. Kanskje har du noen korte stubber av noen fingre - isåfall anbefaler jeg tampax - eller kanskje du bare rett og slett må trøkke de litt lenger oppi der. Du kan ikke forvente å være bakterie- og rødfargefri etter å ha puttet tamponger i glufsa.

Og til slutt: NEI, du får ikke se “maiken naken”!

Åååmg. Du har i skrivende stund (10.42) nøyaktig tjuetre timer og atten minutter til lesedisposisjon. Pokker ta etternavn på “B” som gjør at du er førstekvinne ut.

Ja, du har lest en god del, og ja, du sitter litt for mye på dataen, men pauser er en nødvendighet. I tillegg har du av en eller annen grunn ekstremt lyst til å spise, og det omtrent hele tiden. Om det er trøstespising eller et typisk eksamensfenomen er vanskelig å si, men det blir vel i hvert fall ett Ica-besøk i løpet av dagen.

Denne siste dagen skal du uansett lese som en gud. Ingen voksing, ingen tunfisk, ingen andre rare påfunn, kun lesing, notering og innimellom litt mumlende fremføring. Det er forresten tillatt med bloggoppdatering fordi, bare derfor.

Oppdatering!

Du var litt ujevn, men du satt inne med mye. Din karakter på muntlig eksamen i rettslære blir 4!

*Maiken hopper opp og ned, sier tusen takk sikkert tre ganger, og løper ut før sensor ombestemmer seg*

Om det i det hele tatt finnes en metode som kan redde en person ut av muntlig eksamen i rettslære - legg til gammel ordning - innbiller jeg meg at dette er den som fungerer best. Jeg håper i hvert fall det.

I det du har lest navnet og eksamensfaget rundt ti ganger, må du dessverre innse at du har kommet opp i et fag der karakteren din ikke er bedre enn tre og du egentlig ikke har noe håp om å gjøre bedre. Fra du er inneforstått med dèt har du nøyaktig ti minutter på deg til å rive deg i håret mens du hopper opp og ned og skriker “møkkalære og paragrafhelvete!”, felle et par tårer, tørke dem vekk og samle deg før du blir nødt til å sette farten mot 234.

Dette klarer dere.

Nehei, det gjør du faktisk ikke. Rettslige tvister og paragrafer har aldri helt vært din greie, og den eneste grunnen til at du valgte å ha dette faget videre, var for å få fordypningspoeng. Men lenger enn et par timer er det ingen vits i å strekke selvmedlidenhetsperioden sin, og for å forstå at dette er noe du er nødt til å gjøre og at det faktisk ikke er verdens undergang, gjør følgende.

• Kjøp en pakke med tunfisk. Helst to. Du får dem med masse smaker og best av alt: ritzkjeks!
• Kjøp voks.
• Skriv en bloggpost om det.

Tunfisk fordi det er kjempegodt, og voks fordi da går det opp for deg at det faktisk finnes noe i verden som er verre enn en muntlig eksamen. Best er det hvis du aldri har vokset før. Skriv om prosessen, rett og slett for å få litt avveksling.

Så, mens du sitter der med tunfisk i hånda, voksstriper på beina og med rettslæreboka i fanget, er det bare å sette på litt feel-cool musikk. Når trangen til å legge bort boka blir for stor, tar du bare tak i en av stripene, røsker til og stemmer i med et eller annet fighter-budskap i en sang. Ingenting gir mer leseglede enn et grisehvin for hver av stripene som forsvinner. Noen timer og flere avrevede voksstriper senere, kan du faktisk svært mye om både avtale- og strafferett.

Weet-voks kan også brukes i armhuler og til å ta bikinilinjen

Kommer derimot ikke på tale med mindre det er snakk om en uhyggelig svær eksamen.

Du får to ukers forvarsel og ei pensumliste. Den legger du til side mens du gir deg selv streng beskjed om å ta den frem neste morgen for å sette i gang med iherdig pugging.

*

En uke og seks dager senere tar du frem pensumlista for første gang, for så å sette deg til å lese. Ved nitiden om kvelden innser du at det hele er håpløst, og du begynner å banne og kjefte på deg selv fordi du heller ikke denne gangen klarte å starte pugginga selv om du hadde en avtale med fornuften din.

Videre inviterer du deg selv til ei god venninne som er like oppsatt på god mediekunnskaps-karakter som deg selv. Dere finner ut at dere skal øve, og ikke legge dere senere enn kl. 03.00, basta!

Klokka tre sitter dere fremdeles og spiser kylling og drikker kaffe. Paragrafer og årstall er fremdeles vikla sammen, og begge skjønner at: “dette går bare ikke, nå gjør vi det eneste smarte, vi døgner” (til tross for at du såvidt klarte å overleve våkenatta i russetiden)

08.00 - Du kan alle årstall, du kan alle paragrafer, og best av alt: du kan kunsten å holde det hele atskilt. Avisutvikling var da, radioutviklinga sånn, og filmhistorien og fjernsynshistorien er kolonnestilt og pressa inn ved siden av presseetikken.

Så tar du eksamen, gjør det bedre enn noensinne, før du klokka kvart over to drar hjem og legger deg til å sove.

Hurra for kaffe og våkenetter som kan redde en eksamen bare du er entusiastisk nok!

For en god stund siden skrev jeg en post om det å sette pris på andre, og at dette er noe som gjøres alt for sjelden. Derfor er planen og hver måned skryte av minst èn person. Jeg har gjort noe liknende før da jeg har skrevet om mormor, og Sophie. Så, det blir som et “Månedens person”-opplegg, hvor jeg kommer til å skrive om både kjente og ukjente personer jeg har stor respekt for.

Første dame/chick/rånerbabe ut er Gina!

For det første: Alle liker Gina. Det går ikke an å ikke like Gina. Her har du jenta som kommer og lyser opp hotellgangene med utstråling og gla’innstilling. Ingen kan motstå Gina der hun står i døra med et glis og spør med cp-stemme om hun skal “hjelpæ tiljj” eller om jeg vil “væde med på sstanda”. Day saved og takk sskædduha!

Gina er en spontan og uforutsigbar rånærbebbh med en forkjærlighet for Maroon 5. Alle trenger en Gina. Jeg har en Gina, så ædabæda I tillegg til å være alt det her, og mer enn gjennomsnittlig humoristisk, er hu alt det som gjør en god venn til en god venn. Hu er opptatt av hvordan vennene hennes har det, og har de det ikke helt ok, så har de det i hvertfall betydelig mye bedre når Gina er ferdig med dem!

Gina er sammen med Magnus, og det hele startet med en liten Motorhotellromanse. (Gudbedre, det hørtes grusomt ut) Med andre ord: Magnus må være en av de heldigste gutta i verden, og det regner jeg med han også vet. Gina = sjelden vare.

Du har reddet mange av mine arbeidsdager og til og med et par etter at du har sluttet. Hvor mange er det der ute som møter opp på en venns jobb for å hjelpe til uten og få betalt? Positiviteten sjøl, er det du defineres som hvis det er snakk om deg.

Og skulle du være litt nedfor og ha mascararenner under øynene, vet du at du alltids kan ringe, så skal jeg stille like mye opp for deg som du har gjort for meg, og gjerne mer.

Jægg elskedææj, din sjeldenhet.

Jeg skal til reguleringstannlegen i dag. Jada, det er hele fem år siden de røska ut alt stålet i kjeften min, men allikevel må jeg tilbake regelmessig. Det er kanskje ikke så dumt heller, for hvis jeg ikke bruker gommen min om natta, spretter nemlig den ene fortanna mi foran den andre, og det er stygt. Det skal visst ikke være sånn heller, sier Spetalen ;( Timen er halv tolv, og den eneste grunnen til at jeg sitter og skriver dette litt over åtte er at jeg trodde den var halv ni.

Videre skal jeg levere søknad på Brødrene Berggren, så nå sitter jeg og funderer på hva jeg skal skrive i den. Det blir vel noe standard slik som “Jeg er ei positiv og glad jente, kjempeutadvendt og interessert, rett på sak og uten hemninger” (jo mer ivrig, jo bedre), jada, også bør jeg kanskje, med tanke på at det er en fiskebutikk, slenge på “jeg elsker fisk, og det å kunne servere diverse delikatesser fra havet er meg en glede”. “Jeg heter forresten Maiken og har tidligere erfaringer med å servere suppe.” Jeg skal for all del ikke nevne at jeg har vært (ferdig i juni) stuepige i frykt for å måtte gå rundt og vaske igjen. Det er uaktuelt, og jeg skal aldri ta i en do igjen.

Så skal jeg vaske badet her hjemme i hybelen, og badet har en do. Etter det har jeg planer om å sole meg og prøve og få pigmentene mine til å tillate litt brunfarge. SÅ skal jeg fortsette på lista over hva jeg skal kjøpe før jeg forlater Sandefjord og gir meg hen til Drammen. (den legges ut når den er ferdig)

Til slutt skal jeg lese videre i “Kineseren” - skrevet av Henning Mankell - som jeg har blitt helt oppslukt i. Og får jeg tid innimellom alt dette, skal jeg sette på ei vask og kanskje vurdere å spise littegrann.

Dagens utfordring: Finne frem til Brødrene Berggren til tross for elendig retningssans.

..men det varer ikke så lenge. Om to timer og tjue minutter går turen til Stavanger og russetreffet der. Med tanke på at jeg holdt meg ganske så edru i går, ser jeg faktisk frem til bilturen oppover hvor jeg kan sitte med penn og papir og rable ned det jeg føler for, og med et plastglass banalikør og sprite i den andre hånda.

“Nå skal de drikke seg drita og feie over så mange de kan. De gjør jo ikke annet”. Nå har det seg sånn at seks av de åtte i bilen har kjæreste eller nesten, men jommen meg klarer de ikke å ha det kjempemoro for det, og det uten å være utro. Er det ikke rart?

Jeg gleder meg i hvertfall, som den ungen jeg er, til å danse, feste og bli kjent med nye mennesker som har glemt meg igjen innen morgenen er der. Jeg gleder meg til konsertene, musikken, til jeg skal kjefte på mennesker som prøver å presse seg foran meg og alt styret som følger med. Russeknuter skal taes og det skal danses. Masse!

Jeg trenger litt pause fra Sandefjord. Det eneste jeg kommer til å savne nå i helga, er MacBooken min, jeg må nok lære meg å skrive på papir igjen også, jeg har blitt altfor sløv på det området.

Hvis vi husker, skal vi vel også få tatt noen bilder, men kanskje klarer dere dere foruten, så blir dere ikke så altfor misunnelige.

Men nå skal jeg vaske litt sokker og sko samt helle alkohol på plasflasker. Og jeg skal beholde plastikkglasset mitt til siste slutt, så blir det kanskje ikke sååå rotete oppe i Kongeparken.

Og husk; Står du til halsen i dritt, ikke heng med hue :–) Fine russemottoet mitt.